Setningsskader – hva er det og er det farlig?

Lurer du på hva setningsskader er? I denne artikkelen forklarer vi alt du trenger å vite om setningsskader – fra definisjon og tegn på setningsskader, til vanlige årsaker og hvordan unngå setningsskader.

Hva er setningsskader?

Setningsskader kan defineres som strukturelle skader på bygg og annen konstruksjon som følge av setning i grunnen. Setninger er sammensynkning i undergrunnen som følge av enten naturlige prosesser (som for eksempel som følge av nedbryting av organisk materiale) eller menneskelig aktivitet (som mekanisk belastning fra bygninger eller oppfylling av terrenget).

Tegn på setningsskader

Du finner ofte setningsskader i grunnmuren, i form av skrå sprekker. Setningsskader kjennetegnes som regel av at sprekkene kommer ovenfra og ned. I noen tilfeller vil setningsskader også føre til skrå gulv og skjevheter i bygningen.

Vanlige årsaker for setningsskader

Setningsskader oppstår når en konstruksjon eller et fundament ikke tåler de deformasjonene som utvikler seg i grunnen som konstruksjonen/fundamentet står på. For eksempel kan inhomogene grunnforhold føre til at et bygg setter seg ujevnt under en gitt last, og slike differansesetninger kan gi skader i konstruksjonen. Dette kan for eksempel skje når deler av en konstruksjon står på berg/fjell, mens resten er fundamentert på løsmasser, som vil deformere seg mye mer under last. Det samme kan oppstå som følge av varierende lagdeling i løsmasser, samt ved sterkt varierende bygningslaster.

Utover det kan skader også oppstå som følge av feil eller svakheter knyttet til byggets fundament, enten dette er på grunn av materiale, konstruksjon eller montering.

Vanlige årsaker for setninger i grunnen

Konsolideringssetninger i leire

Leire er et spesielt grunnmateriale i den forstand at partiklene er veldig små, dvs. Mye finere enn sand eller silt. Materialet er veldig tett (dvs. det har liten permeabilitet), så det tar lang tid for vannet å drenere ut under belastning. Dette betyr at setninger i leire utvikler seg over forholdsvis lang tid, etter at det har blitt påført en last. Avhengig av laststørrelse og lagtykkelse, kan slike konsolideringssetninger foregå over mange måneder – og til og med år.

En annen grunn til at det oppstår konsolideringssetninger i leire er at poretrykksnivået (dvs. trykk tilsvarende en gitt vannstand) i leira har blitt senket. For eksempel som følge av anleggsarbeid som boring for peler/stag eller energibrønner i nærområdet. Med redusert poretrykk blir leiras effektive vekt større, og det vil utløse konsolideringssetninger.

Det har blitt mange skadetilfeller i tettbebygde strøk knyttet til anleggsarbeid de siste årene, ettersom det bygges mer og mer i geoteknisk “utfordrende” områder med mange naboer tett på. Det er derfor viktig å følge med på og dokumentere eventuelle endringer, setningsskader og målinger, slik at det kan meldes inn til de ansvarlige. For å vurdere om setningsskader eller endringer kommer av forstyrrelser av grunnmassen, ta kontakt med en geotekniker.

Setninger i fyllmasser

Et fundament kan stå på forskjellige type fyllmasser, for eksempel knust stein eller sand/grus. I noen tilfeller brukes det også bygningsrester/-avfall i massefyllinger. Som regel bør slike fyllmasser legges ut og komprimeres lagvis. Lagtykkelsen er da avhengig av type masser (særlig kornstørrelse) og komprimeringsutstyret som blir brukt.
Når det oppstår setninger i fyllmasser, har dette ofte sin årsak i at komprimeringen ikke har vært tilstrekkelig. Eller at komprimeringen har blitt utført om vinteren og det har vært is i fyllmassene, slik at det vil kunne oppstå setninger når isen smelter om våren.

En annen mulig årsak kan være at det ikke er brukt volumstabile masser, dvs. at det er brukt materiale som kan knuses under mekanisk belastning fra for eksempel anleggstrafikk eller komprimering. Dette gjelder for eksempel ved bruk av teglstein og noen bergarter.

Setninger som følge av massetransport/erosjon

Setninger på en konstruksjon kan også oppstå som følge av at løsmasser ble erodert/vasket bort av vann/grunnvann. Dette vil i all hovedsak kunne forekomme langs vassdrag, eller dersom det er vannførende ledninger med lekkasje i grunnen.

Unngå setningsskader

Skal du bygge i områder hvor du er usikker på løsmassenes stabilitet? Da burde du rådføre deg med geotekniker, og gjennomføre en geoteknisk grunnundersøkelse. Dette vil kunne konstatere grunnens egenskaper under last, samt eventuelle tiltak som man burde ha på plass for å sikre et trygt fundament.

Generelt er det mange som bekymrer seg over bebyggelse på marin leire og kvikkleire. Spesielt kjent er vi med kvikkleireskred, som kan utvikle seg fort og berøre et større område – som dermed fører til enorme skader. Skal du bygge på leire, eller under den marine grensen, kan det være fornuftig å gjennomføre en geoteknisk grunnundersøkelse, og i de fleste tilfellene vil du i det minste bli pålagt å få utført en geoteknisk vurdering. Slik kan du finne ut hvordan type leire grunnen består av (f.eks. blåleire, marin leire eller kvikkleire), og eventuelle sikkerhetstiltak som burde være på plass.

Er setningsskader farlig?

Hvorvidt setningsskader er farlige er avhengig av alvorlighetsgraden på skadene, samt av selve konstruksjonen. Setningsskader er tegn på at konstruksjonen er i ferd med å svekkes eller komme ut av stilling. Så til tross for at de fleste setningsskader starter i det små, kan de over tid føre til vannskader, brudd i ledninger, trekk, forskyvninger i konstruksjonen og i verste fall kollaps.

Et svekket fundament kan føre til skader dersom man ikke tar tak i det. Ettersom at setningsskader kommer av at grunnen til konstruksjonen er ustabil eller deformerer seg, er det viktig å ta de på alvor og finne ut av årsaken til setningsskader. Hvis ikke så risikerer man å gå glipp av viktig informasjon om grunnens stabilitet, som f.eks. fare for ras dersom bygget står på leire. Så vel som risikoen for videre skader dersom grunnen synker ytterligere.