Kvikkleireskred: Årsaker, fare og utredning

Visste du at store deler av Norge er bygget på kvikkleire? For de som bor eller skal bygge i utsatte områder, er det viktig å forstå hva kvikkleireskred er og hva som kan utløse det. I denne artikkelen går vi gjennom hva kvikkleireskred er, hvilke årsaker som ligger bak og hva du bør gjøre for å ivareta sikkerheten.

Kort oppsummert:

Kvikkleireskred oppstår når kvikkleire overbelastes og mister all bærestyrke
Skredene kan spre seg og raskt ramme store områder
De vanligste utløsende årsakene er erosjon og menneskelige grunninngrep
Kvikkleire finnes kun under marin grense, mest på Østlandet og i Trøndelag
Klimaendringer øker risikoen for erosjonsutløste skred
En kvikkleireutredning er lovpåkrevd for alle tiltak under marin grense

Hva er kvikkleireskred?

Kvikkleireskred, også kjent som kvikkleireras, er en type leirskred eller løsmasseskred som oppstår når kvikkleire blir overbelastet. Når dette skjer, mister kvikkleiren all sin styrke og går fra fast tilstand til å bli nesten flytende på sekunder.

Det som gjør kvikkleireskred særlig farlig, er at skredet kan være retrogressivt. Det vil si at det starter ett sted, men forplanter seg raskt både frem og bakover så vel som sidelengs i terrenget. Forplantningen fortsetter helt til enten lommen med kvikkleire er tømt, eller det oppstår likevekt ved at skredmasse fyller gropen skredet skaper. På den måten kan et skred raskt vokse fra en begrenset utglidning til å involvere et enormt område.

For å lese mer om hva kvikkleire er og hvordan det dannes, sjekk ut artikkelen: Hva er kvikkleire?

Kvikkleireskred i Norge

Kvikkleireskred er en av de mest dramatiske og ødeleggende naturfarer vi har i Norge. I desember 2020 tok skredet på Ask i Gjerdrum ti menneskeliv og rev med seg over 200 dekar grunn på under én time. I september 2025 gikk et nytt alvorlig kvikkleireskred ved Nestvatnet i Levanger, og undersøkelser viser at hundretusener av nordmenn bor i områder med kvikkleire under seg.

Hvor oppstår kvikkleireskred i Norge?

Kvikkleireskred kan kun forekomme i områder med kvikkleire, som igjen kun finnes under den marine grensen. Den marine grensen er det høyeste havnivået etter siste istid, og varierer i Norge mellom 0 og 220 meter over dagens havnivå avhengig av hvor i landet du befinner deg. De mest utsatte områdene er Østlandet og Trøndelag, men kvikkleire forekommer også i mange dal- og fjordlandskap og i strandsonen langs store deler av landet.

Hva kan utløse kvikkleireskred?

Kvikkleireskred utløses av to hovedårsaker:

Naturlige årsaker

Den vanligste naturlige årsaken er erosjon, der elver og bekker over tid graver vekk jordmassen i og rundt skråninger. Man skiller mellom sideerosjon, der vannet graver inn i bekkeskråningen, og bunnsekning, der erosjonen gjør at bunnen av vassdraget gradvis blir dypere. Med klimaendringer og hyppigere episoder med ekstremnedbør, slik vi så under stormen Hans i 2023, øker risikoen for erosjonsutløste skred.

Menneskelige tiltak

Menneskelig aktivitet som forverrer stabiliteten i kvikkleireområder kan også utløse skred. Typiske eksempler er utgravninger i bunnen av skråninger, utfyllinger på toppen av skråninger og anleggsarbeid i nærheten av kvikkleiresoner. Skredet i Levanger i 2025 er et eksempel der pågående anleggsarbeid i et område med kjent kvikkleire utløste raset, noe som understreker viktigheten av grundige kvikkleireutredninger før enhver form for grunninngrep.

Hva er faren med kvikkleireskred?

Kvikkleireskred er farligst der det oppstår nær bebyggelse. Skadene kan ramme både løsneområdet, der jordsmonnet sklir ut, og utløpsområdet, der skredmassene renner ut og oversvømmer omgivelsene.

Store kvikkleireskred kan på svært kort tid ødelegge boliger, infrastruktur og jordbruksarealer og i verste fall koste menneskeliv. Gjerdrum-skredet viste at boliger som lå utenfor den kartlagte faresonen likevel ble rammet, noe som illustrerer at konsekvensene kan strekke seg langt utover det man forventer.

Hva er en kvikkleireutredning, og når er den påkrevd?

En kvikkleireutredning er en geoteknisk vurdering av om et område er trygt å bygge på med tanke på fare for kvikkleireskred. Den kalles også kvikkleirefaglig utredning eller områdestabilitetsutredning.

Når kreves det?

Alle tiltak under marin grense som omfattes av plan- og bygningsloven krever dokumentasjon av tilstrekkelig sikkerhet mot kvikkleireskred, jf. TEK17 § 7-3. Dette gjelder alt fra nye boliger og næringsbygg til terrenginngrep og infrastruktur. Kommunen kan pålegge tiltakshaver å fremlegge en geoteknisk vurdering av områdestabilitet som del av byggesøknaden.

Les også: Hva er TEK17, og hvorfor er det relevant for geoteknikere?

Hva innebærer skredfareutredningen?

NVEs kvikkleireveileder (NVE-veileder 1/2019) regulerer hvordan utredningen skal gjennomføres. Avhengig av tiltakets omfang og risiko plasseres det i en av fem tiltakskategorier (K0 til K4), der K4 stiller de strengeste kravene.

En fullstendig utredning omfatter typisk:

Kartlegging av om det finnes kvikkleire i grunnen via geotekniske grunnundersøkelser
Beregning av stabilitet og sikkerhetsfaktor mot skred
Vurdering av løsne- og utløpsområde
Eventuell prosjektering av sikringstiltak

Hvem kan utføre utredningen?

NVEs veileder anbefaler at utredninger av faresoner for kvikkleireskred utføres av fagpersoner med formell geoteknisk kompetanse og erfaring. Vi i Romerike Geoteknikk har mange års erfaring med denne typen geotekniske vurderinger og bistår deg gjennom hele prosessen, fra grunnundersøkelse til ferdig dokumentasjon.

Ta kontakt for hjelp med kvikkleireutredning

Sikkerhet mot kvikkleireskred

Det er dessverre lite man kan gjøre for å stoppe et kvikkleireskred som allerede er i gang. Forebygging handler derfor om å avdekke risiko i forkant og iverksette tiltak før noe skjer.

Aktuelle sikringstiltak kan være:

Kalksementpeler som stabiliserer kvikkleire i grunnen
Erosjonssikring av bekker og elver i utsatte områder
Avlastning av skråninger ved å fjerne masse fra toppen
Overvåkning og kartlegging av kjente kvikkleiresoner¨

NVE har utarbeidet en kvikkleireveileder, NVE-veileder 1/2019, som regulerer hvordan sikkerhet mot kvikkleireskred skal utredes og dokumenteres. I mange tilfeller vil det være nødvendig å utføre geotekniske grunnundersøkelser som grunnlag for vurderingen.

NVE-veilederen kan være vanskelig å forstå, vi har derfor laget en guide for å hjelpe deg på veien. Sjekk ut: “Forstå NVE-veilederen: Sikkerhet mot kvikkleireskred!”

Ofte stilte spørsmål om kvikkleireskred

Hvordan oppstår kvikkleireskred?

Et kvikkleireskred oppstår når kvikkleire i grunnen overbelastes, enten av naturlige årsaker som erosjon fra elver og bekker, eller av menneskelige inngrep som utgravninger og utfyllinger. Når belastningen overstiger leireens bærevene, kollapser strukturen og leiren blir flytende. Skredet kan deretter spre seg retrogressivt over store områder på svært kort tid.

Hva er et kvikkleireskred, og hvordan kan man unngå det?

Et kvikkleireskred er en type løsmasseskred der kvikkleire plutselig går fra fast til flytende tilstand og river med seg store mengder masse. For å unngå å bli rammet bør man få utført en kvikkleireutredning før bygging i områder under marin grense, unngå terrenginngrep nær skråninger uten geoteknisk vurdering, og sørge for erosjonssikring der bekker og elver renner gjennom kvikkleireområder.

Trenger jeg kvikkleireutredning for å bygge?

Dersom du planlegger å bygge i et område under marin grense, ja. Plan- og bygningsloven § 28-1 og TEK17 § 7-3 krever at det dokumenteres tilstrekkelig sikkerhet mot kvikkleireskred. Kommunen vil normalt stille krav om geoteknisk utredning som del av byggesøknaden. Vi kan hjelpe deg med å kartlegge hva som kreves for ditt prosjekt, ta kontakt.

Hvor finnes kvikkleire i Norge?

Kvikkleire finnes kun i områder under marin grense. De mest utsatte områdene er Østlandet og Trøndelag, men kvikkleire forekommer også i dal- og fjordlandskap og i strandsonen langs store deler av landet. Du kan bruke NGUs løsmassekart eller NVEs temakart for kvikkleire for å se om ditt område er kartlagt.