Lurer du på hva blåleire er, om det er farlig og hva forskjellen mellom blåleire og kvikkleire er? I denne artikkelen går vi gjennom alt du trenger å vite om blåleire.
Blåleire er ikke et fagbegrep, men en alminnelig betegnelse på uforvitret leire. Som navnet tilsier så er leiren blågrå i farge, men blir gulbrun ved forvitring på grunn av oksidering av jernforbindelsene. Blåleire brukes i alminnelig teglstein produksjon, som murstein og takstein av tegl, så vel som drensrør.
Blåleire brukes særlig til å omtale marin leire, og befinner seg dermed i hovedsak under den marine grensen. Marin grense er det høyeste nivået havet nådde etter den siste istiden, og under denne grensen finner man marin leire og kvikkleire.
For å lese mer om dette, sjekk ut disse artiklene:
– “Hva er marin leire?”
– “Hva er marin grense?”
Blåleire, eller marin leire, er i utgangspunktet ikke farlig. Men med tid og under visse forutsetninger kan marin-/blåleire forvandles til kvikkleire, som ved overbelastning kan kollapse og føre til kvikkleireskred. Det er viktig å merke at heller ikke kvikkleire er farlig så lenge den ligger uforstyrret og ikke blir overbelastet eller utsatt for omrøring.
Har du spørsmål rundt kvikkleireskred? Sjekk ut: “Hvordan oppstår kvikkleireskred?”
Selv om begge deler befinner seg under den marine grensen, er blåleire og kvikkleire ikke det samme. Blåleire kan utvikle seg til å bli kvikkleire over tid. Siden leiren tidligere lå under havoverflaten inneholder blåleire saltvann. Salvannet i leiren fungerer som bindemiddel som holder leirestrukturen stabil, men etterhvert vil saltet bli vasket ut og strukturen svekket. Når saltet i blåleiren vaskes ut blir leiren kategorisert som kvikkleire.
For å lese mer om kvikkleire, sjekk ut: “Hva er kvikkleire?”.