Hva er kvikkleire?

Kvikkleire er en spesiell type leire som kan forårsake store skred. Den finnes i mange deler av Norge, særlig i områder som tidligere lå under havet. Her får du en enkel forklaring på hva kvikkleire er, hvordan den dannes og hvorfor den er farlig.

Hva er kvikkleire – kort oppsummert: 

• Kvikkleire kan se fast ut, men bli flytende og farlig ved forstyrrelser.
• Den dannes når salt vaskes ut av marin leire over tid.
• Marin leire finnes i områder som tidligere lå under havet.
• Kvikkleire er særlig utbredt på Romerike og i Trøndelag.
• Skred kan utløses av graving, bygging eller naturlig erosjon.
• Blåleire er stabil, mens kvikkleire er ustabil og risikofylt.
• Risiko kan reduseres med grunnundersøkelser før bygging.

Viktigheten av å forstå hva kvikkleire er

Kvikkleire er ufarlig så lenge den er stabil, men den kan plutselig kollapse – for eksempel ved graving, bygging eller naturlige prosesser som erosjon. Dette gjør den til en skjult risiko. Kvikkleireskredet i Gjerdrum viser hvor alvorlige konsekvensene kan bli.

Vil du lære mer om erosjon? Her kan du lese mer: Hva er erosjon?

Hvordan dannes kvikkleire? 

Kvikkleire oppstår når ferskvann sakte vasker ut saltet i marin leire. Saltet fungerer som lim mellom de små leirpartiklene og holder strukturen stabil. Når saltet forsvinner, blir leiren svak og kan utvikles til kvikkleire.

Dette skjer vanligvis i områder med mye grunnvann, som i skråninger ved elver og innsjøer, eller der leiren er i kontakt med fjell. Det krever spesielle forhold over lang tid, men ikke all marin leire blir til kvikkleire.

Prosessen hvor kvikkleire dannes fra marin leire

Hva er marin leire? 

Marin leire er leire som ble lagt igjen på havbunnen etter siste istid, da havet dekket større områder enn i dag. Den finnes i områder som en gang lå under havet – altså under den marine grensen. Fordi den ble dannet i saltvann, inneholder den opprinnelig salt som gjør den stabil. Når ferskvann vasker ut dette saltet, kan den bli til kvikkleire.

Her kan du lese mer om hva marin leire er

Hvorfor blir kvikkleire ustabil? 

Kvikkleire har høyt vanninnhold og er avhengig av salt i porevannet for å holde strukturen sammen. Når dette saltet vaskes ut, blir strukturen svak. Ved en ytre påvirkning kan leiren kollapse og bli flytende.

Hva kan utløse kvikkleire?

Selv om kvikkleire kan virke trygg, kan den bli flytende hvis den blir utsatt for belastning. Dette skjer typisk ved:

• Graving eller fylling
• Byggeaktivitet
• Elveerosjon eller annen naturlig påvirkning

Når skredet først starter, kan det spre seg i en kjedereaksjon og ramme store områder – en såkalt dominoeffekt.

Les mer: Hvordan oppstår kvikkleireskred?

Er kvikkleire farlig? 

Kvikkleire kan være en skjult fare. Den ser fast ut, men kan plutselig bli flytende. Dette kan føre til store ødeleggelser – og i verste fall tap av liv. 

Skredet i Gjerdrum i 2020/2021 er et tydelig eksempel på hvor alvorlig det kan bli. Derfor er det viktig å være ekstra nøye med vurdering av grunnforhold i områder med marin leire. 

Usikker på grunnforholdene der du skal bygge? Unngå risiko – Vi hjelper deg i gang med riktig grunnlag: Geotekniske grunnundersøkelser

Blåleire vs. kvikkleire

Blåleire og kvikkleire kan ligne, men det er særlig én viktig forskjell: 

• Blåleire inneholder fortsatt salt og er stabil
• Kvikkleire har mistet saltet og blir ustabil og blir ustabil ved belastning

Kort sagt: Blåleire er trygt, mens kvikkleire potensielt kan være farlig. 

Blåleire er stabil, men hvordan vet du forskjellen? Her kan du lese mer om:
Forskjellen mellom blåleire og kvikkleire

Hvor finnes kvikkleire? 

Kvikkleire finnes bare i områder som tidligere lå under havet – altså under den marine grensen. Den er vanligst i Sør-Norge, spesielt på Romerike og i Trøndelag, hvor forholdene for utvasking er tilstede.

Vi hjelper deg med grunnforhold

Med over 40 års erfaring tilbyr vi alt fra grunnundersøkelser og grunnboring til geoteknisk prosjektering, rådgivning og kontroll. Trenger du trygghet i ditt prosjekt? Ta kontakt med oss her, vi hjelper deg gjerne!