Hva er erosjon?

Erosjon er et begrep som ofte brukes i sammenheng med å forklare årsaken til skred, men hva er det egentlig? I denne artikkelen forklarer vi definisjonen av erosjon, og hva forskjellen mellom erosjon og forvitring er.

Definisjon av erosjon

Erosjon refererer til prosessen der jordmassen slites løs og flyttes av vann, vind, is eller tyngdekraft. Jordmassen kan være bestående av jord, løsmasser, bergarter eller andre materialer på jordens overflate. Prosessen er altså en kombinasjon av nedbrytning og transport. 

Erosjon er avgjørende i utformingen av jordens landskap, og trenger ikke nødvendigvis være farlig. Men, erosjon kan føre til skader på bygninger, slik som setningsskader, samt utløse skred. Dersom prosessen foregår i områder med kvikkleire, kan det i verste fall føre til store kvikkleireskred, jf. Gjerdrum-skredet i 2020. Det er derfor viktig å erosjonssikre utsatte områder. Vi forklarer erosjonsskader og -sikring lenger ned i artikkelen.

Hva er forskjellen på erosjon og forvitring?

Begrepene erosjon og forvitring brukes mye sammen, og selv om det er et samspill mellom dem så er det to ulike prosesser.

• Forvitring er en prosess der bergarter og mineraler brytes ned på stedet gjennom mekaniske, kjemiske eller biologiske prosesser. Forvitring innebærer altså ingen transport av materialet. 
• Erosjon skjer derimot når disse forvitrede materialene løsnes og transporteres bort til et annet sted ved hjelp av vind, vann, is eller tyngdekraft. Forvitring kan svekke bergartene og gjøre dem mer mottakelige for erosjon. I løsmasser vil erosjon oftest skje som følge av rennende vann (se lenger ned). 

Et eksempel på samspillet: Frostsprengning (mekanisk forvitring) kan bryte opp bergarter, mens vann kan frakte bort de løse partiklene (erosjon).

Hvilke typer erosjon finnes det?

Det finnes flere typer erosjon, som varierer etter hvilke krefter som er involvert i prosessen:

• Vannerosjon – forårsakes av rennende vann, regn, elver eller bølger, og kan resultere i dannelse av V-formede daler, elvegjel og deltaer. Eksempler inkluderer overflateerosjon (topplag av jord vaskes bort) og elveerosjon (elver sliter på elvebunnen og -siden). Mye av det typiske ravinelandskapet på Romerike er formet av slik vannerosjon. 
• Vinderosjon – forårsakes av vind som løfter og transporterer partikler, spesielt i tørre områder som ørkener. Resultater inkluderer sanddyner og polering av stein (abrasjon). 
• Is- eller breerosjon – forårsakes av isbreer som beveger seg og skraper berggrunnen. Resulterer i U-formede daler, fjorder og morener. Det er slik erosjon som har formet mye av det norske landskapet etter istiden! 
• Kysterosjon – skyldes bølger og tidevanns påvirkning på kystlinjer, og kan skape landformer som klipper, strandhyller og bukter. 
• Gravitasjonsbasert erosjon (jordskred) – oppstår når tyngdekraften forårsaker at jord, stein eller snø beveger seg nedover skråninger. Eksempler inkluderer jordras og steinskred. 
• Menneskelig påvirkning – Menneskelig aktivitet som avskoging, jordbruk eller anleggsarbeid øker risikoen for de typene erosjon som er nevnt over. 

I Norge er vannerosjon den vanligste formen for erosjon. Spesielt i perioder under snøsmelting om våren kan det være økt vannføring, slik at elver graver seg dypere ned i elveleiene – noe som kan resultere i flomskader, tap av matjord og i verste fall skred.

Erosjonssikring og erosjonsskader

Erosjonsskader oppstår når jordmassen mister stabilitet som følge av erosjon, og fører til skader som jordtap, svekkelse av infrastruktur eller liknende. Dette kan skje på grunn av naturlige prosesser, som f.eks. elveerosjon, eller som følge av menneskeskapt erosjon. Slike skader kan føre til økonomiske tap, økt risiko for flom og redusert biologisk mangfold. Tiltak for å begrense erosjonsskader er derfor avgjørende for å beskytte både miljø og eiendom. Det er her erosjonssikring kommer inn i bildet!
Erosjonssikring handler om tiltak for å beskytte utsatte områder mot erosjon. Dette inkluderer bruk av vegetasjon, steinmurer, betongkonstruksjoner eller geotekniske løsninger for å stabilisere områder. Vi i Romerike Geoteknikk hjelper deg gjerne med å utrede risiko for erosjon, og foreslå erosjonssikring – slik som vi gjorde i prosjektet Brubakkveien Oslo. 

En vurdering av erosjonsforholdene kreves også i forbindelse med de fleste områdestabilitetsvurderinger, dvs. vurdering av fare for kvikkleireskred. 

Ta kontakt med oss i skjemaet under, så hjelper vi deg med å kartlegge hvilke tjenester du trenger!