Hva er morene?

Morene er usortert løsmateriale, en type morenegrunn, bestående av stein, grus, sand og leire, som isbreer har skrubbet med seg og avsatt. Den dannes som ujevne, langstrakte ryggdannelser eller som et kompakt lag under, på eller foran breen. 

Hva er morene – kort oppsummert:

• Morene er løsmasser av stein, grus, sand og leire som isbreer har etterlatt seg.
• Morenegrunn kan være både fast og utfordrende – viktig for bygg og geoteknikk.
• Morenejord er ofte næringsrik og godt drenert – egnet for jordbruk.
• Morener påvirker vannet i bakken – de kan både holde igjen og slippe gjennom vann.
• Det finnes ulike typer morene – som bunnmorene, sidemorene, endemorene, midtmorene og avsmeltningsmorene.
• Morenemasser dannes når isbreen skraper med seg løsmateriale, legger det igjen og presser det sammen.

Hvorfor er morene viktig? 

Morene gir innsikt i tidligere isbreers bevegelser og påvirker dagens landskap, jordsmonn og grunnforhold. Det har en betydning for:

• Geoteknikk – Morenegrunn kan være både fast og stabil, men noen steder også utfordrende å bygge på. 

• Jordbruk – Morenejord er ofte næringsrik og drenerer godt, noe som gjør den godt egnet for dyrking.

• Miljø og vann – Morener påvirker hvordan vann beveger seg i bakken, fordi de kan være tette noen steder og slippe gjennom vann andre steder. 

Ulike typer morener

Når en isbre beveger seg eller smelter, legger den igjen løsmasser på ulike steder. Dette gir opphav til ulike morenetyper, hver med sine kjennetegn og betydning for landskapet.

• Bunnmorene

Denne typen morene blir liggende under isbreen. Bunnmorene er vanlig i skogs- og fjellområder og gir en forholdsvis jevn overflate. Materialet er ofte korttransportert og er derfor av lokal opprinnelse. Slike masser utgjør en viktig del av det vi kaller morenegrunn. 

• Sidemorene og endemorene

Sidemorene dannes langs sidene av breen, mens endemorene avsettes foran brefronten. Begge kan danne markerte rygger i terrenget, ofte omtalt som morenerygger. Disse ryggene kan påvirke vannløp og terrengformasjoner. 

• Midtmorene

Midtmorener dannes mellom to brearmer som smelter sammen. Morenemassene samles i midten og blir liggende igjen som lange rygger når isen trekker seg tilbake. 

• Avsmeltningsmorene

Også kalt dødismorene. Disse dannes når isen smelter og legger igjen grovere løsmasser direkte. De er vanlige der brefronter har trukket seg raskt tilbake, og smeltevannet ikke har fraktet bort de tyngste massene. 

Hvordan dannes morene? 

Morene dannes i samspill mellom isbreens bevegelse, erosjon og smelting. Prosessen skjer i tre hovedtrinn: 

Breen tar med seg materialet
Når isen beveger seg, drar den med seg stein, jord og annet løst materiale fra bakken og fjellsidene – omtrent som en stor skuffe som skyver og skraper med seg alt i veien. 

Materialet legges igjen
Når isen smelter eller stanser, klarer den ikke lenger å bære med seg massene. De blir da liggende igjen – på, under eller foran breen. Dette kalles sedimentasjon. Noe av materialet kan også havne under vann og danne marin leire. 

Massene pakkes sammen
Den tunge isen presser massene hardt sammen. Derfor blir morenematerialet som oftest tett og fast, i motsetning til mange andre løsmasser som er mer løse og jevnt fordelt. 

Har du noen spørsmål? Ta kontakt!

Har du noen spørsmål, må du gjerne ta kontakt med oss her!