Med økende bruk av energibrønner har det også blitt et økende antall skadesaker. I 2020 ble det derfor innført krav i Oslo om geoteknisk grunnundersøkelse i forbindelse med etablering av energibrønner, for å sikre at det ikke medfører skader på bebyggelse og eiendom. Vi tar en nærmere titt på risikoen knyttet til energibrønner og krav som gjelder.
Les også: Hva er en energibrønn?
Bruk av energibrønner har vært økende de siste årene fordi tidligere energikilde med oljefyring for oppvarming er utfaset. I 2020 trådte det i kraft et forbud mot bruk av fossil olje til oppvarming. I tillegg har økende strømpriser satt fokus på alternative energikilder, slik som energibrønner. Per i dag (status 7.11.2024) er det etablert over 60.000 energibrønner (basert på informasjon fra NGU), og de bores mer og mer også i tettbebygde strøk og i mer utfordrende grunnforhold enn tidligere. Men: Med økende bruk av energibrønner ses også økende antall skadesaker.
Det har de siste årene vært flere skadesaker og tilhørende rettssaker der det ble dokumentert at energibrønner har forårsaket setninger, som til dels har vært betydelige. Årsaken til setningskadene har vært at energibrønner har drenert ut grunnvann og redusert potensialnivået ved berg, noe som over tid også har medført betydelig reduksjon i poretrykket oppover i løsmassene.
Figuren under viser typiske grunnforhold i Norge, med leirfylte dyprenner som ofte har noe grovere og permeable avsetninger over berg. I tillegg har bergmassen ofte sprekker eller sprekkesett som kan være vannførende, og som kan stå i kontakt med løsmassene over.
Figur 1: Illustrasjon av grunnvannstrømning i løsmasser og berg, med drenering gjennom berghull (fra artikkel Geoteknikkdagen 2024)
Energibrønnen kan dermed «koble sammen» forskjellige vannførende lag i løsmasser og berg, som da kan føre til drenering av grunnvann. Reduksjon i grunnvannstand / poretrykk i løsmasser (for eksempel leire) fører til setninger, som både kan være store og pågå over lang tid.
Se etterfølgende bilder for noen eksempler på skader som har oppstått etter etablering av energibrønner.
Høyesterett tok i 2023 stilling til setningsskader som følge av etablering av én (!) energibrønn i Hans Amundsens gate 10 i Sandefjord. Høyesterett plasserte ansvaret hos byggherren (etter Naboloven) som fikk utført boringen av energibrønnen og brønnboreentreprenøren i solidaritet. Dette vil si at tiltakshaver er, sammen med utførende, ansvarlig for eventuelle skader som oppstår hos tredjepart!
Figur 2: Bilde som er tatt rett sør for en energibrønnpark i Oslo som viser terrengsetninger i forhold til bygning (fra artikkel Geoteknikkdagen 2024)
Figur 3: Bilde av innsiden av nordøstre hjørne på bygget i Sandefjord (fra artikkel Geoteknikkdagen 2024).
Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo har i 2020 innført krav om geoteknisk prosjektering og kontroll i forbindelse med etablering av energibrønner. Kravet har sin bakgrunn i et stort skadetilfelle i Oslo, der boring for energibrønner har ført til betydelige setningsskader i et større område. Hensikten med kravet er å redusere risiko for fremtidige skader på bebyggelse og eiendom.
Tidligere har ikke energibrønnboring vært søknadspliktig. Det forventes at et slikt krav som nå er gjeldende i Oslo, også ville kunne bli stilt av andre kommuner i fremtiden, ettersom det vil være tilsvarende skadepotensiale også andre steder. Etter Høyesterettsdommen vil det kunne bli vurdert som uaktsomt av en tiltakshaver / tilbyder for bergvarmeanlegg å ikke utføre geotekniske vurderinger i forkant av etableringen.
For å sikre at etablering av energibrønner ikke medfører skader på omgivelsene, enten hos tiltakshaver eller tredjepart, må det utføres geotekniske vurderinger (les: geoteknisk prosjektering) i forkant.
Dette vil stort sett innebære følgende: