Morene kan defineres som en type løsmasse bestående av usortert løsmateriale av stein og andre kornfraksjoner, som er avsatt av en isbre. Med andre ord så dannes morenemasser av at breen river med seg stein, masser fra underlaget og skredmasser fra fjellskrent, som videre blir liggende igjen i langstrakte formasjoner etterhvert som isen trekker seg tilbake. Morene kan befinne seg i og på nåværende isbreer, samt omdråder der det tidligere har vært isbre.
Begrepet morene brukes også om morenejord som er jordarten dannet av en isbre. Altså morenematerialet. Les mer om morenejord i artikkelen under:
Som nevnt så kommer morene av at isbreer river med seg masser, disse massene består blant annet av sedimenter. Sedimenter er en ansamling av løse masser som blir fraktet med vann, is og luft, og på et tidspunkt blir liggende igjen på jordoverflaten når det som fraktet massen ikke lenger har evnen/kreftene til å bære det med seg videre. Denne prosessen hvor massen avsettes kalles for sedimentasjon. Altså er sedimenter massen som fraktes, og prosessen hvor massen blir liggende igjen, er sedimentasjon. Sedimentasjon kan også skje under vann, på havbunnen. Slike sedimenter kalles for marine avsetninger, og et eksempel på dette kan være marin leire.
Sediment består av partikler og/eller bruddstykker fra berggrunn, biologisk materiale (bergarter) og/eller mineraler. I tillegg til sedimenter fra underlaget river morener som sagt også med seg steiner og skredmasser, som til sammen utformer de langstrakte ryggene til morener. Morenemateriale er godt presset sammen og svært kompakt.
Morenemateriale blir transportert under, i eller oppå isbreen. Ettersom hvor materialet blir liggende igjen så får vi forskjellige typer morene. Materialene blir liggende igjen i form av:
Bunnmorene er morenematerialet som blir liggende igjen under breen. Det er den mest utbredte morenetypen i Norge, og er oftest å se i skogs- og høyfjellsområder. Områder med bunnmorene har som oftest en jevn overflate, men morenen jevner sjeldent helt ut strukturen til det underliggende berget. Morenematerialet til bunnmorene har vanligvis opphav fra kun noen få kilometer unna, altså har det ikke blitt fraktet langt med isbreen.
Ved en aktiv isbre blir morenematerialet avsatt foran eller langs sidene av breen, dette former randmorene eller morenerygg. Les mer om morenerygg i artikkelen under:
Hva er en morenerygg (randmorene)?
Endemorene og sidemorene er to typer morenerygg (randmorene). Sidemorene oppstår langs kanten på sidene av isbreen, mens endemorene oppstår i enden av isbreen. Her kan du lese mer om endemorene.
Midtmorene befinner seg langs midten av en isbre, og står parallelt med bredsidene. Denne typen morene kan forekomme enten inne i eller oppå breen. Midtmorene oppstår blant annet av at to isbreer møter hverandre og blir løpende parallelt. Morenemassen vil stå igjen som en morenerygg midt i dalen etter at isen har smeltet.
Avsmeltningsmorene, eller utsmeltingsmorene, blir dannet som navnet tilsier mens isbreen smelter. Denne formen for morene kan også kalles for dødismorene. Store deler av morenelandskapet består av avsmeltningsmorene. Materialet vil være av en grovere kvalitet enn f.eks. bunnmorene, fordi smeltevannet tar med seg de fineste kornene av morenemassen.