Lokal kvartærgeologi på Jessheim – funn av 10000år gammel trebit

I forbindelse med et boroppdrag ved Gropavegen på Jessheim/vest tok vi bl.a. opp løse prøver fra breelv avsatte sand-/siltmasser.

Fra. ca. 9-14m under terreng kom det opp en god del organisk materiale i form av trebiter/bark av ulik størrelse. I og med at grunnen virket homogen i et stort område og laget med tremateriale lå dypt under terreng var det lite grunn til å tro at dette dreide seg om i nyere tid nedgravd materiale.

Vi sendte trebiten til Nasjonallaboratoriene for datering ved NTNU for C-14 karbondatering.

Analysen viste at treet vokste mellom ca. 9800 til 10200 år før nåtid. Dette tidsrommet ligger i begynnelsen av Holocen tid som er siste tidsepoke i kvartærgeologisk tid.

Da landisen trakk seg tilbake for ca. 9500 til 9700 år siden hadde brefronten et oppholdt på ca. 50 år i Gardermoen regionen. I denne oppholdsperioden ble grus-/sandforekomstene, det såkalte Hauersetertrinnet dannet. Geologien på område viser at materialet ble avsatt i utkant av breelvdeltaet, ca. 4,5km sør for Li, se figur under.

Pga. varm klima/høy solinnstråling i denne perioden smeltet breisen svært raskt.

Dette førte til dannelse av breelver som delvis rant i tuneller i eller under isen hvor vannet sto under høyt trykk. Smeltevann som hadde høyt materialinnhold kom frem under brefronten med stor hastighet og førte til avleiring/sedimentering av breelvmateriale (stein, sand, grus, finstoff) i et stort område sør og vest for Li og Trandum (breelvene ). I utkanten av denne avsetningen ble tidligere avsatt marin leire overfylt av dette materialet. Det er slik kvikkleireavsetningene under delvis 10-20m sandmasser nordøst på Jessheim ble dannet, se figur under.

Siden trebiten ifølge karbondatering teoretisk er ca. 300 til 500 år eldre enn perioden da lokal geologi/ breelvavsetningene på Hauersetertrinnet ble dannet bør det være en logisk slutning at den ble transportert med breisen og avsatt av smeltevanns-/breelvene. Det som ikke stemmer med denne konklusjonen, er at breisen til dette tidspunktet må ha vært mye eldre enn 300 – 500 år pga. at før smelting av breen startet var det ca. 9000 til 11000 år siden landmassene sist var isfrie (ca. 17000 til 19000 år fra nåtiden) og det var mulighet for dannelse av vegetasjon.

En mulighet er at karbondateringen er noe unøyaktig og treet vokste i løpet av den 50 års perioden da breelvavsetningene ble dannet (evt. i en mindre utsatt del av område). En annen mulighet er at karbondateringen ikke klarer å fange opp geologiske tidsperioder der et materiale er «fryst ned». Vi har stilt spørsmål om dette til NTNU, men ikke fått svar enda. Noen som vet svaret?

Treslaget ble forresten bestemt til å være furu.